Instagram og kundebilder: samtykke i praksis

Hva loven sier

To regelsett møtes når du vil dele et kundebilde. Åndsverkloven § 104 sier at et fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede. Unntakene gjelder blant annet når bildet har aktuell og allmenn interesse, når personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, eller når bildet viser forsamlinger og hendelser av allmenn interesse. Et portrett av en kunde faller ikke under noen av unntakene.

I tillegg kommer GDPR. Når du publiserer et bilde av en gjenkjennelig person i markedsføringen din, behandler du personopplysninger, og samtykke er det naturlige grunnlaget. GDPR stiller krav til samtykket: det skal være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig, og det skal være like enkelt å trekke tilbake som det var å gi.

Det betyr i praksis at en linje i de generelle vilkårene om at «fotografen kan bruke bildene i sin markedsføring» ikke holder. Det er ikke spesifikt nok, det er ikke frivillig når det er en betingelse for kjøpet, og kunden har ofte ikke lest det.

Hvorfor et dårlig samtykke er dyrt

Konsekvensen av å dele uten gyldig samtykke er sjelden en bot. Den vanligste konsekvensen er en misfornøyd kunde som ber deg fjerne bildet, forteller venner om det, og ikke kommer tilbake. For en lokal fotograf er det dyrt nok. Et ekstra lag er at kunden kan kreve erstatning etter åndsverkloven, og at Datatilsynet kan involveres hvis bildet gjelder barn.

Et godt samtykke er derimot en gave til deg. Kunden som aktivt har sagt ja, deler gjerne innlegget ditt videre, tagger seg selv, og føler seg sett. Et riktig stilt spørsmål blir et markedsføringsverktøy i seg selv.

Spør på riktig tidspunkt

Mange fotografer spør under opptaket, mens stemningen er god. Det fungerer, men det har en ulempe: kunden har ikke sett bildene og vet ikke hva de sier ja til. Et samtykke gitt da kan føles mindre informert, og kunden kan oppleve det som press når de står foran kameraet.

Det beste tidspunktet er etter levering, når kunden har sett bildene og er fornøyd. Da kan du spørre konkret: «Kan jeg dele dette bildet på Instagram?» med bildet ved siden av. Kunden vet nøyaktig hva det gjelder, og du får et samtykke som er spesifikt for det bildet og den kanalen.

Nevn gjerne allerede i avtalen at du kommer til å spørre etter levering, og at det er helt frivillig. Da er kunden forberedt, og du har gjort det tydelig at kjøpet ikke er betinget av samtykke.

Hva samtykket skal inneholde

Et gyldig samtykke må gjøre det klart hvilke bilder det gjelder, hvor de skal brukes, og hvor lenge. «Alle bilder, alle kanaler, for alltid» er for vidt. «Disse tre bildene, på Instagram og nettsiden min, inntil du trekker samtykket» er konkret og godt.

Si også hva som skjer når kunden trekker samtykket: du fjerner bildet fra dine egne kanaler innen rimelig tid, men kan ikke garantere at kopier andre har tatt forsvinner. Vær ærlig om det. Og si noe om kreditering og tagging: skal kunden tagges, eller vil de være anonyme? Noen er glade for å bli tagget, andre vil absolutt ikke.

Gjør det enkelt å si nei. Et «nei takk» skal ikke kreve begrunnelse, og det skal ikke påvirke leveransen eller tonen i kontakten.

• Hvilke bilder: konkret utvalg, ikke «alle».
• Hvilke kanaler: Instagram, nettside, trykt materiell, annonser.
• Hvor lenge: inntil tilbaketrekking eller en bestemt periode.
• Tagging: med eller uten navn.
• Hvordan trekke tilbake: én e-post eller ett klikk.

Barn, bryllup og mennesker som ikke er kunden din

For barn under 18 er det foreldrene som samtykker, og begge foreldre bør være enige når det er mulig. Fra barnet er rundt 12–13 år bør det også selv få si sin mening, og fra 15 år bør barnets eget syn veie tungt. Et barn som ikke vil være på Instagram, skal ikke være det, uansett hva foreldrene mener.

Bryllup er spesielt fordi bildene inneholder mange flere enn kunden. Brudeparet kan samtykke for seg selv, men ikke for gjestene. Portretter av enkeltgjester bør ikke deles uten deres samtykke. Oversiktsbilder av festen, der ingen enkeltperson er hovedmotiv, ligger nærmere unntakene i § 104, men vær likevel varsom.

For bedriftsportretter er det den ansatte, ikke arbeidsgiveren, som eier retten til eget bilde. HR kan godkjenne at bildene brukes på bedriftens nettside, men hvis du vil bruke dem i din egen portefølje, må du spørre personen på bildet.

En rutine som fungerer i praksis

Du trenger ikke et juridisk dokument med signatur for hvert bilde. Du trenger en rutine som dokumenterer at kunden har sagt ja til noe konkret, og at du kan finne det igjen. En e-post der kunden svarer «ja, del gjerne bilde 4, 7 og 12 på Instagram» er et gyldig samtykke, så lenge du lagrer den.

Enda enklere er det når samtykket er en del av galleriet. Når kunden har godkjent utvalget, kan de få et spørsmål om hvilke bilder fotografen kan dele, og hvor. FotoGuru har en samtykkeflyt for Instagram innebygd i kundegalleriet, der kunden velger bilder og kanaler selv, og du får svaret dokumentert per bilde. Da er spørsmålet stilt likt til alle, og du slipper å lete i e-posttråder.

Hold en enkel oversikt: hvilke bilder du har delt, hvor, med hvilket samtykke, og når. Hvis en kunde trekker samtykket, vet du hva du skal fjerne. Og gjør det raskt når de ber om det; det er den beste måten å vise at du tar det på alvor.

Tekst du kan bruke

Her er et utgangspunkt til spørsmålet etter levering. Tilpass tonen til din egen stil.

«Takk for et flott opptak! Jeg deler av og til bilder fra oppdrag på Instagram og nettsiden min, og lurer på om jeg kan dele ett eller flere av bildene dine. Det er helt frivillig, og du kan trekke tilbake svaret når som helst. Hvis du vil, så marker gjerne hvilke bilder det er greit å dele, og si om du vil bli tagget eller ikke.»